Venna førr livet

Musikklæraren vår har bestemt at me skal synge «Venner» av Halvdan Sivertsen i eit par veker framover. Me øvde oss fyrste gong i går, hele skulen 6-60 år, 15 små og 6 store. Det var mandagstreigt, men kan berre bli betre. Kvar gong me song tredje verset fekk eg ei merkverdig kjensle i halsen. Han blei liksom litt tjukkare, og stemma virka ikkje like godt. Når me kom til refrenget blei det godt igjen. Eg kan ikkje hjelpe for det. Eg likar norske viser. Slik er det med den saken.

Venner

Å bare vær i lag igjen
E vi som før, kor ska vi hen
Vi tar en skål førr det som va
Førr gammel tru, førr alt vi sa

Førr alt vi e uenig om
Førr lys og luft tell mørke rom
Der vi kan se vårt eget svik
Vi e forskjellig vi e lik
Og vet at

Hver gang vi møtes, har vi det bra
Vi e venna førr livet
Sånne e gode å ha

Her mase ingen om suksess
Hvis du e trist, så e du det
Og kommer tåran la dem renn
Til du ser lys og land igjen

Hver gang vi møtes, har vi det bra
Vi e venna førr livet
Sånne e gode å ha

Om vi e lat, om vi e lei
Og sku sagt ja, der vi sa nei
Om vi e sur, om vi e sær
Blir det for tøft, så e vi der

Så finn et krus og slå dæ ned
Her kan du være den du e
Her finnes trøst her finnes tru
Vi lev i samme drøm som du

Hver gang vi møtes, har vi det bra
Vi e venna førr livet
Sånne e gode å ha

Halvdan Sivertsen

Comments are closed.