Tag Archive for Bror

Noen dager får man gjort mye

Søsteren har bursdag i dag. Jeg har ikke sendt presang ennå. Jeg har lyst til å gi henne noe som gjør henne like glad som denne boksen gjorde meg da jeg fikk den av henne.

boks

Jeg fikk boksen etter at broremann døde i 2002. Han er den fine gutten her.

helge

Her er en detalj fra boksen.

boksdetalj

Jeg hadde en lang liste gjøremål i dag, og jeg har fått gjort veldig mange av dem.

Før

pre

Etter

post

Mens min tvilling skiftet dekk på bilen min støvsugde jeg den og la på plass de mattene jeg har hatt liggende bak i bilen i over en måned.

matte

Jeg har også kjøpt et sykkelstativ til bilen, oppdaget at jeg ikke har hengerfeste, og kjørt tilbake for å bytte det. Jeg har kjøpt hundeshampo, hundetannkrem og en liten fingervott i mikrofiber til å vaske tennene deres med.

hundeutstyr

Etter å ha hentet de to firbeinte kjørte jeg innom plantasjen for å kjøpe plantejord og noen blomster til uteurnene. I andre rundkjøring etter parkeringsplassen (dvs 200 m) seilte den øverste sekken plantejord over alle blomstene:

moll

Ikke alle knakk.

flateblomster

De som knakk har allikvel fått gjort nytte for seg i livet.

avbrekte

Mine grønne fingre skal prøve å redde restene.

fingre

I dag har jeg også klipt plenen.

gras

I et nytt forsøk på å finne sykkelstativ dro jeg til Jula. Også på Jula har de en stor kasse full av DVD-er. Tre for 99. Det ble litt mørkt merker jeg. Jeg må passe meg litt for å se altfor mørkt her jeg sitter ganske alene. Jeg forsvinner altfor langt inn i filmene.

filmer

Det som farer forbi nederst i høyre hjørne er italieneren Sigval.

Det å ha mange skrotnisser i familien fører mye godt med seg. Da jeg var på dekkskift fant min gode far understellet til et bordtennisbord. (Stilig ord). Ypperlige agilityhindre. Timo (bildet) liker å hoppe.

umaltehinder

De trengte en god skrubb og et lag med bengalack, en jobb jeg var nokså sikker på at jeg kom til å utsette til en annen dag. Så feil kan man ta.

maltehinder

«Koffor tar hu bilde av ein kvist?»

Sitat kjæraste lillebror som jeg og de firbeinte «besøkte» i går. (Men som jeg ikke egentlig trenger å dra dit for å besøke, for han står i kjøkkenvinduet og i CD-hylla og i «Nothing else matters» av Metallica og utallige andre plasser.) Og også i går ble mange styggfine ting fotografert, de fleste denne gang fra Stångå på Torvastad. Og takk til kveldssola som egentlig gjør alt stygt fint.
tønne
Denne tønna står i åpningen inn til potetekjellaren som det ikke er poteter i lenger og som lukta deilig rått og mollete da jeg var liten.

kran
Dette er den fint forma kranen på toppen av tønna.

rose
En rustrose på en vegg.

redskap
Denne ligger forlatt i gamlefjosen som nå verken har tak eller vegger.

kalv
Det er ikke første gang jeg tar bilde av ei velta rot som ser ut som et fabeldyr. Denne så mest ut som en kalv, men det kan være fordi jeg nettopp kom fra fjosen der jeg hadde hilst på en nyfødt liten en. Ja, jeg har nylig begynt som fjoslærling, og jeg digger å skufle møkk!

månen
Denne er egentlig ikke så stygg, men nede i skogen her (Haugavågen) er det temmelig goldt for tiden. De har hogd ned masse trær, og eller latt det være i fred. Selv syns jeg selvfølelig det er ganske fint. (Styggfint er fint, ikke misforstå.)

Serialitet – Helge#1

Jeg hørte første gang om dette serialitet av en venninne i Oslo. Hun hadde lest «Beretninger om beskyttelse» av Erik Fosnes Hansen. Jeg lo, og avskrev det hele, men hadde som vanlig store ører som hørte godt etter. Det gikk noen år, og jeg opplevde det verste, å miste lillebroren min. Han var bare 16 år, det er sju år siden, 4. februar. Den dagen da det skjedde var så full av mistenkelige tilfeldigheter at jeg ikke klarte å overse dem.

Jeg våknet av telefon fra min mor om at det stod dårlig til. Broren min hadde blitt sendt til Haukeland med nyresvikt. Han hadde hatt det vi trodde var lungebetennelse i over to uker. Vi stilte spørsmål ved diagnosen flere ganger, men på sykehuset i Haugesund kunne de ikke se at det kunne være noe annet. Han gikk på flere antibiotikakurer uten at han ble bedre. Før dette hadde han ikke vært sykere enn forkjølelse. Det var først da han ble kjørt til sykehuset i all hast siste kvelden at de i Haugesund forstod hva dette kunne være: Goodpasture sydrome. Da var det dessverre for seint. Broren min døde formiddagen etter, på Haukeland.

Jeg bodde på studentbolig på Kringsjå. Jeg fortalte de jeg delte kjøkken med hva som hadde skjedd. De beroliget meg. -Nå var han jo på sykehus. Jeg dro til Blindern for å lese, sendte en melding til min daværende kjæreste, som også beroliget meg. På veg opp til lesesalen møtte jeg en venninne hjemmefra som jeg sjelden møtte ellers. Jeg fortalte det som hadde skjedd til henne også. Så satte jeg meg til å lese utenfor lesesalen fordi jeg ville ha lyd på mobiltelefonen. Akkurat da følte jeg meg temmelig overdramatisk. Om og om igjen i hodet sa jeg til broren min: -du skal få en nyre av meg!Etter en stund ringte telefonen. Det var beskjeden, nå har vi ham ikke lenger. Samtalen var ikke lang.

Jeg reiste meg opp og gikk to skritt framover, svimmel, stirrende, forvirret. Akkurat da gikk døra inn til lesesalen opp, og min venninne hjemmefra kom ut. Den eneste på stedet som visst hvem broren min var. Jeg sa til henne: – Han er død. Hun stirret på meg, sa -Hæ! og jeg falt oppå henne. Vi dro til kantina, satt der og pratet en stund til jeg hadde klart å roe meg ned. Da jeg dro derfra gikk jeg rett til det fakultet kjæresten min studerte ved. Akkurat da jeg gikk inn døra, kom han ned trappa. Jeg mener akkurat! Det som er så påfallende er hvor nøyaktig mine bevegelser stemte med de menneskene jeg trengte akkurat da. Det er det jeg husker best fra den dagen, og jeg har veldig lyst til å tro at det ikke er helt tilfeldig.