Tag Archive for Filosofi

Ny haust

Eg likar skifte av årstid. Haustregnet plikrar på rutene mine. Skuleåret er framleis ferskt. Me ventar på morgonfrost og den herlege vinterlukta. For min del er eg nøgd med dagane mine. Eg koser meg med kremen av kremete norske ungdommar mandag, tirsdag, torsdag og fredag, men eg koser meg like mykje med traktor, kviger og fjos onsdagar og diverse andre dagar. Alle dagar ispedd mynder, religionsfilosofi og pittesmåe historiar.

Kvigene gjer som eg seier, dei kjem når eg ropar og eg kan få dei til å gå dit eg vil. Eg ryggar med tilhengar og futtar rundt på traktoren. Lærer stadig noko nytt og blir betre på det eg allereie har lært.

I morgon skal eg til Sola og høre på Ariane Schelderup frå Barne-og ungdomsfilosofene. Det er duka for kvitebjørnen igjen, Ryfylket si markering av Rasmus Løland sitt forfattarskap. Dette året er temaet filosofi og identitet. Eg håpar eg får nytta dei to prosjektvekene etter haustferien godt.

Oppsummert langt over leggetid: Det er godt å leve.

Viklevinkling

Kva er det som skal viklast ut når utviklinga går sin gang?
Ligg framtida snurra i hop i ein kveil?
Ligg alt klart slik at me berre kan setje oss i godstolen og kike på
at utviklinga går sin gang?
Kven er denne utviklinga som skal gå sin gang?
Og kven er me som berre sit og glor?

Sirkelsyn

Eg likar at årstidene skiftar, at tida går. At alt fungerer. Sola står opp og går ned. Dagane blir jamnt kortare og kortare inntil den dataoen kvart år då dei blir lengre og lengre igjen. År etter år. Plantane trekk næringa til seg og legg seg til å sove heilt til sola kitlar dei neste vår slik at dei veks og får farge. Eg likar at håret mitt skiftar farge. For kvart år blir det fleire og fleire kvite hår oppi det mørkebrune. Eg likar at ungar blir fødd og at gamle døyr. Alt går i ring år etter år mens tida flyttar seg jamnt og støtt. Det er når eg tenkjer på slikt eg kan forstå korfor sola, månen og stjernene har hatt gudestatus. Det er lite anna i denne fine, rare verda ein kan lite sterkare på. Kanskje er det der gudane som me ikkje heilt klarer å sleppe tanken på, likevel ligg.