Nokre byrder må ein ha

I går kveld fann eg ei lita bok eg noterte ulike sitat i mot slutten av forrige århundre. Ho er ikkje heilt full, så det er plass til fleire. Det er ei fin bok også, ho ser slik ut:

notatbok

Her er eit av dei henta frå «Tilværelsens uutholdelige letthet» av Milan Kundera.

Men er det nå sant at tyngden er grusom og lettheten vakker? Den tyngste av alle byrder knuser oss, får oss til å gå tvekroket under sitt åk og knuger oss mot bakken. Men i følge all tids kjærlighetsdiktning ønsker kvinnen å få byrden av mannens kropp over seg. Den tyngste av alle byrder er altså samtidig et bilde på den mest intense livsfyllbyrdelse. Jo tyngre byrden er, desto nærmere jorden er livet vårt, og desto virkeligere og sannere er det. Det fullstendige fravær av enhver byrde fører til gjengjeld til at mennesket blir lettere enn luft, flyr sin veg, fjerner seg fra jorden og fra den jordiske tilværelsen, at mennesket bare blir halvt virkelig og at dets bevegelser er like frie som de er betydningsløse. Hva skal vi da velge? Tyngde eller letthet? (…) Parmenides svarte at det lette er positivt, mens det tunge er negativt. Hadde han rett eller tok han feil? Det er spørsmålet. Bare én ting er sikker: Motsetningsparet tungt/lett er det mest tvetydige av alle motsetninger.

Legg att eit svar